Jeg vil ha en rusreform

Jeg vil ikke ha legalisering og avkriminalisering av cannabis.

I debatten virker det som at mange tenker; Rusreform = avkriminalisering og/eller legalisering, og at jeg (og alle andre) som er mot dette ikke ønsker en rusreform.

Dette stemmer IKKE. Jeg vil ha en rusreform, som tar vare på de syke og forebygger så ikke flere utvikler avhengighet. Jeg vil ha en rusreform som sørger for hjelp og behandling av god kvalitet, også til pårørende. Jeg tar det som en selvfølge at også pårørende skal med i utvalget, når arbeidet med ny rusreform skal starte.

En rusreform som avkriminaliserer cannabis gir ikke bedre helsehjelp, eller forebygger uønskede konsekvenser. Så hvem hjelper egentlig en legalisering?

Samfunnet generelt har begynt å tilpasse seg rusreformen som ikke ble vedtatt. Retten har «justert» praksisen sin etter gjeldende oppfatning i samfunnet. Det betyr at det allerede har vært en liberalisering. Jeg mener dette er å gå i feil retning. Rusreformen bør ha et forebyggende perspektiv, vi trenger ikke flere lovlige rusmidler!

Jeg ønsker ikke frislipp av rusmidler, ei heller at ungdommer skal få lov å utforske diverse rusmidler uten at det får en reaksjon og oppfølging.

Jeg vil ha en rusreform som forplikter. En reform som gir flere tilbud og god helsehjelp til rusavhengige og til pårørende. Den må også ha stort fokus på forebygging! Jeg mener kunnskapsformidling må på plass i alle skoler i form av undervisning om rus og psykisk helse og hvordan dette påvirker hverandre. Det må være lover som sier det er ulovlig, dette sier mange ungdommer at virker forebyggende. Det må være hjelp til pårørende, uavhengig av om den de er pårørende til får hjelp.

JA TAKK, til ny rusreform.
Ps. Ikke glem å involver oss pårørende!

NEI TIL LEGALISERING AV CANNABIS

NEI til avkriminalisering og legalisering av cannabis!
Hvem hjelper vi egentlig om vi legaliserer cannabis?
  • IKKE UNGDOMMEN!
Jeg vil ha et samfunn som viser klart og tydelig at det ikke er greit å ruse seg på cannabis (og andre ulovlige rusmidler). Jeg vil at politiet fortsatt skal engasjere seg og jobbe forebyggende i forholdt til ungdom, foreldre og rusmidler.
Jeg mener det er forebyggende at cannabis er ulovlig. Det er feil vei å gå å legalisere det. Et av hovedargumentene jeg hører over alt er at alkohol er verre og lovlig, derfor burde cannabis også være lovlig. Jeg er ikke enig i den tankerekken. Hvorfor skal enda et skadelig rusmiddel bli lovlig fordi et annet er det …?
Hvis det hadde vært lovlig å røyke cannabis er jeg sikker på at flere ungdommer ville tatt seg en joint! Jeg har snakket med flere ungdommer som bekrefter dette og som sier at grunnen til at de ikke prøver cannabis, er nettopp fordi det er ulovlig. Hadde det vært lovlig tror de selv at terskelen for å prøve hadde vært mye lavere.
Å røyke cannabis er ikke ufarlig, spesielt utsatt er unge mennesker hvor hjernen ikke er ferdig utviklet enda.
Det undrer meg at profilerte politikere får medieplass og bruker denne til å bagatellisere cannabis og uttaler at de virkelig ikke vil ha et samfunn der ungdommer må begå kriminelle handlinger for å gjøre noe de uansett driver med, og jeg lurer på hva den egentlige hensikten er?
Vi har andre lover og regler, som gjør våre håpefulle kriminelle, hvis de bryter dem. Og vi vet at våre ungdommer driver med det. Det er jo ikke slik at vi fjerner disse, fordi om vi vet de driver med det. Feks kjøper alkohol til mindreårige, kjører for fort, kjører i rusa tilstand osv.
Til sist vil jeg bare si at jeg IKKE ønsker at mangeårige rusavhengige skal forfølges av politi og rettsvesen, jeg vil at de skal få hjelp og behandling! (Dette er et helt annet innlegg, som sikkert kommer snart …).

Vi må stå sammen.

Tegnet av Carolineanilz

 

Det er unntakstilstand i landet vårt, det er satt i gang tiltak som er så inngripende at vi ikke har sett lignende siden 2. verdenskrig. Barnehager, skoler og arbeidsplasser er stengt. Vi blir oppfordret til å holde oss mest mulig hjemme og treffe minst mulig mennesker. Korona har inntatt verden og landet vårt, dette har ført til strenge restriksjoner for hvordan vi kan leve livene våre.

Hele situasjonen har fått meg til å tenke, og jeg lurer på om de rusavhengige og deres pårørende eren del av dette nyoppståtte «vi-et» i samfunnet? I nyhetsbildet kan vi lese at rusavhengige ikke skal prioriteres og det kan se ut som de er nederst på rangstigen av syke som trenger hjelp. De blir skrevet ut før tiden. Er dette en endring eller er det sånn det alltid har vært, bare nå er det blitt synlig? Min erfaring er at mange mener rusavhengige er nederst på rangstigen i alle sammenhenger.

Det er smertefullt å være glad i noen som ruser seg og samtidig se på at de ikke blir ivaretatt på den måten de trenger. I disse korona tider hvor alle blir oppfordret til å holde seg hjemme og tilbudet til rusavhengige opphører, vil hverdagen bli ekstra tung og vanskelig for denne gruppen og deres pårørende.
For de som har levd som en del av det norske samfunnet, så er dagens situasjon overkommelig, men de rusavhengige og deres pårørende vil nå være under et enda større press. De befinner seg allerede litt på utsiden av samfunnet vårt. Denne sårbare gruppen mistet sitt dagtilbud og tilbud av ulike aktiviteter, dermed mistet de den sosiale tilhørigheten og den omsorgen de trenger. Dette vil igjen føre til et større press på de nærmeste, som må trå til hele tiden, uten pause eller hjelp fra det offentlige.

Er rusavhengige og deres pårørende en del av samfunnets «vi», i disse koronatidene?
Pårørende til rusavhengige er utslitte etter år med høye skuldre og kroppen i konstant beredskap, før koronaviruset kom. Nå vil hjelpen være enda lenger unna og maktesløsheten vil kunne være enda mer altoppslukende. Denne krisen rammer ulikt i samfunnet og rusavhengige og deres pårørende er ekstra sårbare i denne situasjonen. Det er allerede mye skam og dårlig samvittighet blant pårørende til rusavhengige. Flere pårørende føler skam fordi noen i deres familie ruser seg. Det kan for eksempel være foreldre som føler de har mislyktes eller søsken som er redd for å bli dømt på bakgrunn av sitt rusavhengige søsken.
Media deler svart på hvitt at rusavhengige ikke skal prioriteres. Det er vondt og vanskelig for både de rusavhengige og pårørende. Det i seg selv kan være skamfullt og heller ikke lett å dele med andre, mange blir alene med problemene sine. Det hele er en ond sirkel hvor vondt blir verre.
Kanskje vil samfunnet være endret etter coronavirus-utbruddet, kanskje vil vi som mennesker se verden litt annerledes. Mitt håp er at vi organiserer samfunnet på en annen og mer inkluderende måte, uavhengig av hvilken lidelse du har. Jeg skulle ønske at vi kunne se at alle er like verdifulle og at alle fortjener lik hjelp i samfunnet, uansett om du lider av kreft eller en ruslidelse.

Bent Høie gjør ikke noe for å bedre tjenestene til pårørende.

Tellef Inge Mørland spurte hva helseministeren gjør for å styrke oppfølgingen av pårørende til rusavhengige og om han vil bedre tilgangen på ruskoordinatorer som også pårørende kan henvende seg til, les her.

Bent Høie sier det er viktig for han å bedre pårørendes tjenester. Han sier videre at det er verdt å merke seg at 80 % av kommunene har rutiner for å dokumentere barn som er pårørende til foreldre eller søsken. Det hjelper ikke meg som pårørende at navnet blir skrevet i et dokument, hvis det ikke gir et tilbud i andre enden. Dette tilbudet kunne vært informasjon om de ulike organisasjonene som finnes, og som har kompetanse på pårørendefeltet. Disse organisasjonene er et flott supplement til det offentlige, og med hjelpen de gir sparer de staten for mange utgifter. Det er ikke så mye som skal til for at pårørende får hjelp og feks klarer å stå i jobben sin.

Høie viser til opptrappingsplanen, og den har gitt flere stillinger inne psykisk helse og rus, det er bra men … Jeg vil ha mer penger til pårørendearbeid, ikke bare til den rusavhengige. Pårørende som får god hjelp for egen del vil kunne være en stor medvirkende årsak til at rusavhengige klarer å bli rusfrie. Dermed blir det en vinn vinn situasjon å gi pårørende den hjelpen de trenger og burde fått!

Pårørende trenger hjelp for sin egen del og uavhengig av den rusavhengige. Fakta er at tilbudet til pårørende er blitt dårligere, hjelpen til pårørende blir tatt ut av spesialisthelsetjenesten og skal gis i kommunehelsetjenesten. Det vil si at noen pårørende vil få dårligere hjelp, da det er mange små kommuner som ikke har den kompetansen som trengs for å kunne gi god hjelp til pårørende til rusavhengige. Mange pårørende har trengt og vil trenge hjelp i spesialisthelsetjenesten, der det er god kompetanse på rus og hva dette gjør med hele familien.

Bent Høie mener også at det kommer pårørende tilgode at kommunene har stor frihet til å organisere  sine tjenester. Dette stemmer ikke, når kommunen selv kan bestemme så vil det være ganske åpenbart at pårørende ikke vil bli prioritert, spesielt ikke de kommunene som er små med lite eller ingen fagmiljø eller interesse for pårørende. I tillegg har kommunene allerede nok å gjøre i forhold til de rusavhengige.

De rusavhengige er meget synlige, de pårørende blir usynlige i denne sammenheng og vil ikke be om hjelp for egen del hvis det ikke ligger noen tilbud tilgjengelige. I tillegg er det er et sterkt signal til meg som pårørende at jeg ikke blir prioritert, jeg er ikke viktig nok.

Bent Høie avslutter med å si at regjeringen har og vil styrke oppfølgingen av pårørende til rusavhengige. Jeg er helt uenig i at regjeringen har styrket oppfølgingen, men jeg håper virkelig det er sant at de vil styrke den fremover!

 

Enda et år har gått …

Året er snart over og jeg sitter å tenker på alt som har skjedd… 2019 ble ikke helt som jeg hadde tenkt.🤍

Jeg har gjort meg mange erfaringer og opplevd vonde ting, men også fantastiske og fine ting. Det er sånn livet er, det går opp og ned … Jeg er så heldig som får dele det med de jeg er glad i, samboer og barn. Det er jeg takknemlig for🙏🏻❤️

Jeg tenker stadig på den setningen jeg fikk høre for 25 år siden;
«Det er ikke hvordan du har det, men hvordan du tar det». Og jeg erfarer stadig at det er sånn det er. Selv om det ikke alltid er like lett å gjøre noe med det. Jeg har kjent at det hjelper å ta imot hjelp.

Dette året har jeg møtt så mange fine mennesker på min vei, stiftet nye bekjentskap og fått oppleve steder i Norges land som jeg aldri har sett før. Det har vært gøy og disse erfaringene har gitt meg mye. Takk til alle dere flotte mennesker, vi sees plutselig igjen.

En av de tingene jeg vil ta med meg inn i det nye året er at jeg vil være takknemlig for alt jeg har og virkelig kjenne på det og se det! Det er så lett å hige etter mer i stedet for å være takknemlig for det jeg har.

2020 vil bli et år med opp- og nedturer, som alle andre år, det er det som er livet.

GODT NYTT ÅR!

Kampanje for “riktig” bruk av GHB

 

Kampanjen er drevet av Foreningen tryggere ruspolitikk (FTR).

Det er ingen som mener at det er verre med tryggere rusbruk enn farlig rusbruk! Jeg kan ikke helt se hva det er med disse plakatene som vil føre til en tryggere rusbruk? Ja, folk ruser seg, men langt fra alle gjør det. Noen ruser seg, andre tar et aktivt valg om at de ikke vil prøve, noen er på fest og allerede ruset på alkohol når de får tilbudet om sterkere stoffer og sier ja selv om de egentlig ikke har lyst, andre tør ikke … kanskje tør de nå som de ser at bare de tar riktig dose så er det ikke farlig?

Det er viktig med informasjon og kunnskap om de ulike rusmidlene, det er jeg helt enig i. Måten dette er blitt gjort på med disse flåsete plakatene er jeg helt uenig i. Dette er ikke kunnskapsformidling, det er et reklamestunt.Jeg synes det minner om et hån mot alle de som har mistet sine kjære til rusen.

Hvis jeg tenker at hensikten til FTR kanskje var god, så har kampanjen bommet totalt. Denne reklamen (slik jeg oppfatter den) leses av alle og det kan i verste fall få motsatt effekt. Reklamen viser at det er ufarlig å bruke feks GHB og LSD bare du inntar det riktig. Jeg synes denne kampanjen er misvisende og ufarliggjørende!

Dette er ikke en informasjonskampanje eller en skadereduserende kampanje, det er en kampanje som bidrar til en ufarliggjøring og bagatellisering av rusmidler. Kjente mekanismer for de som ruser seg og deres pårørende. Bagatellisering er ofte en overlevelsesmekanisme, jeg brukte den som pårørende i mange år.

Rusmidler er potensielt farlig uavhengig av hvordan du inntar det og argumentet om at disse plakatens skal være med å gjøre det tryggere er jeg helt uenig i. På hvilken måte vil dette gjøre rusbruk tryggere? Disse plakatene er bare misvisende og gir feil inntrykk av farlige rusmidler.

Jeg mener disse plakatene må fjernes og er veldig glad for at flere politikere, organisasjoner og enkeltmennesker har engasjert seg.

Jeg heier på dere!🐯❤

 

 

 

Med engasjement våkner nettrollene!

I forbindelse med valgkampanjen lagde jeg et blogginnlegg om Unge Venstre sitt reklamemateriell for legalisering av cannabis, det kan leses her.

Dette innlegget skapte også et voldsomt engasjement og er delt over 2800 ganger! Dette var virkelig noe som engasjerte folk. Det er veldig bra! Alle har rett til å ha sin mening, men det er ikke noe poeng i å bli et nettroll …

Vi, alle medlemmer av Usynlige Tigre, startet et opprop mot dette, du kan fremdeles signere dette oppropet, om du er enig i at vi ikke vil ha kampanjer som bidrar til å ufarliggjøre rusmidler på våre skoler, trykk her.

Jeg kommenterte også vårt opprop mot rusmidler på våre skoler, på NRK Distriktsprogram Sørlandet 💪🏼🐯

Jeg har fått en del ubehagelige kommentarer både offentlig på bloggen og sendt i privat melding. Her er noen av de:

“Dette er moralpanikk. Panikk er kurerbart.”

 “Du brenner åpenbart for denne saken Merete og det er fint! Men her var det mer kaos enn pilot, dessverre..”

“Bullshit. E helt uenig me dæ. Ikke lag et innlegg om noe du ikke vet noe om. Canabis kam hjelpe me masse, næææi du blir ikke dum av det. Dummeste æ har lest på lenge… Årets dårligste innlegg ever!”

“Du vil heller at rusmisbrukere skal fortsette å dø enn å legalisere?” 

“Det er trist å se at egoet ditt kommer i veien for rasjonell tenkning. Se deg selv i speilet og spør om du virkelig kan stå inne for å spre propogoganda og feilinformasjon på denne måten. Legaliseringen skjer, det er bare et spørsmål om tid. Spørsmålet er om du ønsker å stå igjen på sidelinjen i din egen ignorante fornektelse.”

Noen av disse menneskene som kommenterer gjør det ikke med eget navn de signerer feks med Ole Brumm … Jeg mener at skal du si din mening bør du kunne stå for den meningen og dermed kommentere med fullt navn. Jeg synes også det burde være en selvfølge at du kommenterer uten personangrep. Vi kan være uenige uten å være ufine. Jeg tåler disse tilbakemeldingene, jeg står for mine handlinger og har ervervet meg faktakunnskap før jeg videreformidler den. Hvis du vil ha mer fakta om cannabis kan du høre podcasten med Jeanette Flaggstad, Jørgen Bramness og Runde Sundt, her.

Bildet kan inneholde: 3 personer, personer smiler