Bent Høie gjør ikke noe for å bedre tjenestene til pårørende.

Tellef Inge Mørland spurte hva helseministeren gjør for å styrke oppfølgingen av pårørende til rusavhengige og om han vil bedre tilgangen på ruskoordinatorer som også pårørende kan henvende seg til, les her.

Bent Høie sier det er viktig for han å bedre pårørendes tjenester. Han sier videre at det er verdt å merke seg at 80 % av kommunene har rutiner for å dokumentere barn som er pårørende til foreldre eller søsken. Det hjelper ikke meg som pårørende at navnet blir skrevet i et dokument, hvis det ikke gir et tilbud i andre enden. Dette tilbudet kunne vært informasjon om de ulike organisasjonene som finnes, og som har kompetanse på pårørendefeltet. Disse organisasjonene er et flott supplement til det offentlige, og med hjelpen de gir sparer de staten for mange utgifter. Det er ikke så mye som skal til for at pårørende får hjelp og feks klarer å stå i jobben sin.

Høie viser til opptrappingsplanen, og den har gitt flere stillinger inne psykisk helse og rus, det er bra men … Jeg vil ha mer penger til pårørendearbeid, ikke bare til den rusavhengige. Pårørende som får god hjelp for egen del vil kunne være en stor medvirkende årsak til at rusavhengige klarer å bli rusfrie. Dermed blir det en vinn vinn situasjon å gi pårørende den hjelpen de trenger og burde fått!

Pårørende trenger hjelp for sin egen del og uavhengig av den rusavhengige. Fakta er at tilbudet til pårørende er blitt dårligere, hjelpen til pårørende blir tatt ut av spesialisthelsetjenesten og skal gis i kommunehelsetjenesten. Det vil si at noen pårørende vil få dårligere hjelp, da det er mange små kommuner som ikke har den kompetansen som trengs for å kunne gi god hjelp til pårørende til rusavhengige. Mange pårørende har trengt og vil trenge hjelp i spesialisthelsetjenesten, der det er god kompetanse på rus og hva dette gjør med hele familien.

Bent Høie mener også at det kommer pårørende tilgode at kommunene har stor frihet til å organisere  sine tjenester. Dette stemmer ikke, når kommunen selv kan bestemme så vil det være ganske åpenbart at pårørende ikke vil bli prioritert, spesielt ikke de kommunene som er små med lite eller ingen fagmiljø eller interesse for pårørende. I tillegg har kommunene allerede nok å gjøre i forhold til de rusavhengige.

De rusavhengige er meget synlige, de pårørende blir usynlige i denne sammenheng og vil ikke be om hjelp for egen del hvis det ikke ligger noen tilbud tilgjengelige. I tillegg er det er et sterkt signal til meg som pårørende at jeg ikke blir prioritert, jeg er ikke viktig nok.

Bent Høie avslutter med å si at regjeringen har og vil styrke oppfølgingen av pårørende til rusavhengige. Jeg er helt uenig i at regjeringen har styrket oppfølgingen, men jeg håper virkelig det er sant at de vil styrke den fremover!

 

Enda et år har gått …

Året er snart over og jeg sitter å tenker på alt som har skjedd… 2019 ble ikke helt som jeg hadde tenkt.🤍

Jeg har gjort meg mange erfaringer og opplevd vonde ting, men også fantastiske og fine ting. Det er sånn livet er, det går opp og ned … Jeg er så heldig som får dele det med de jeg er glad i, samboer og barn. Det er jeg takknemlig for🙏🏻❤️

Jeg tenker stadig på den setningen jeg fikk høre for 25 år siden;
«Det er ikke hvordan du har det, men hvordan du tar det». Og jeg erfarer stadig at det er sånn det er. Selv om det ikke alltid er like lett å gjøre noe med det. Jeg har kjent at det hjelper å ta imot hjelp.

Dette året har jeg møtt så mange fine mennesker på min vei, stiftet nye bekjentskap og fått oppleve steder i Norges land som jeg aldri har sett før. Det har vært gøy og disse erfaringene har gitt meg mye. Takk til alle dere flotte mennesker, vi sees plutselig igjen.

En av de tingene jeg vil ta med meg inn i det nye året er at jeg vil være takknemlig for alt jeg har og virkelig kjenne på det og se det! Det er så lett å hige etter mer i stedet for å være takknemlig for det jeg har.

2020 vil bli et år med opp- og nedturer, som alle andre år, det er det som er livet.

GODT NYTT ÅR!

Kampanje for “riktig” bruk av GHB

 

Kampanjen er drevet av Foreningen tryggere ruspolitikk (FTR).

Det er ingen som mener at det er verre med tryggere rusbruk enn farlig rusbruk! Jeg kan ikke helt se hva det er med disse plakatene som vil føre til en tryggere rusbruk? Ja, folk ruser seg, men langt fra alle gjør det. Noen ruser seg, andre tar et aktivt valg om at de ikke vil prøve, noen er på fest og allerede ruset på alkohol når de får tilbudet om sterkere stoffer og sier ja selv om de egentlig ikke har lyst, andre tør ikke … kanskje tør de nå som de ser at bare de tar riktig dose så er det ikke farlig?

Det er viktig med informasjon og kunnskap om de ulike rusmidlene, det er jeg helt enig i. Måten dette er blitt gjort på med disse flåsete plakatene er jeg helt uenig i. Dette er ikke kunnskapsformidling, det er et reklamestunt.Jeg synes det minner om et hån mot alle de som har mistet sine kjære til rusen.

Hvis jeg tenker at hensikten til FTR kanskje var god, så har kampanjen bommet totalt. Denne reklamen (slik jeg oppfatter den) leses av alle og det kan i verste fall få motsatt effekt. Reklamen viser at det er ufarlig å bruke feks GHB og LSD bare du inntar det riktig. Jeg synes denne kampanjen er misvisende og ufarliggjørende!

Dette er ikke en informasjonskampanje eller en skadereduserende kampanje, det er en kampanje som bidrar til en ufarliggjøring og bagatellisering av rusmidler. Kjente mekanismer for de som ruser seg og deres pårørende. Bagatellisering er ofte en overlevelsesmekanisme, jeg brukte den som pårørende i mange år.

Rusmidler er potensielt farlig uavhengig av hvordan du inntar det og argumentet om at disse plakatens skal være med å gjøre det tryggere er jeg helt uenig i. På hvilken måte vil dette gjøre rusbruk tryggere? Disse plakatene er bare misvisende og gir feil inntrykk av farlige rusmidler.

Jeg mener disse plakatene må fjernes og er veldig glad for at flere politikere, organisasjoner og enkeltmennesker har engasjert seg.

Jeg heier på dere!🐯❤

 

 

 

Med engasjement våkner nettrollene!

I forbindelse med valgkampanjen lagde jeg et blogginnlegg om Unge Venstre sitt reklamemateriell for legalisering av cannabis, det kan leses her.

Dette innlegget skapte også et voldsomt engasjement og er delt over 2800 ganger! Dette var virkelig noe som engasjerte folk. Det er veldig bra! Alle har rett til å ha sin mening, men det er ikke noe poeng i å bli et nettroll …

Vi, alle medlemmer av Usynlige Tigre, startet et opprop mot dette, du kan fremdeles signere dette oppropet, om du er enig i at vi ikke vil ha kampanjer som bidrar til å ufarliggjøre rusmidler på våre skoler, trykk her.

Jeg kommenterte også vårt opprop mot rusmidler på våre skoler, på NRK Distriktsprogram Sørlandet 💪🏼🐯

Jeg har fått en del ubehagelige kommentarer både offentlig på bloggen og sendt i privat melding. Her er noen av de:

“Dette er moralpanikk. Panikk er kurerbart.”

 “Du brenner åpenbart for denne saken Merete og det er fint! Men her var det mer kaos enn pilot, dessverre..”

“Bullshit. E helt uenig me dæ. Ikke lag et innlegg om noe du ikke vet noe om. Canabis kam hjelpe me masse, næææi du blir ikke dum av det. Dummeste æ har lest på lenge… Årets dårligste innlegg ever!”

“Du vil heller at rusmisbrukere skal fortsette å dø enn å legalisere?” 

“Det er trist å se at egoet ditt kommer i veien for rasjonell tenkning. Se deg selv i speilet og spør om du virkelig kan stå inne for å spre propogoganda og feilinformasjon på denne måten. Legaliseringen skjer, det er bare et spørsmål om tid. Spørsmålet er om du ønsker å stå igjen på sidelinjen i din egen ignorante fornektelse.”

Noen av disse menneskene som kommenterer gjør det ikke med eget navn de signerer feks med Ole Brumm … Jeg mener at skal du si din mening bør du kunne stå for den meningen og dermed kommentere med fullt navn. Jeg synes også det burde være en selvfølge at du kommenterer uten personangrep. Vi kan være uenige uten å være ufine. Jeg tåler disse tilbakemeldingene, jeg står for mine handlinger og har ervervet meg faktakunnskap før jeg videreformidler den. Hvis du vil ha mer fakta om cannabis kan du høre podcasten med Jeanette Flaggstad, Jørgen Bramness og Runde Sundt, her.

Bildet kan inneholde: 3 personer, personer smiler

Nytt opplag av boka “Det begynner å ligne et liv”

Jeg er så takknemlig for at Unni likte ideèn min og ville skrive denne boka i samarbeid med meg. TUSEN TAKK!

 

 

Det har skjedd og skjer mye spennende fremover, med foredrag, intervju og radio. Etter boken, Det begynner å ligne et liv,  ble gitt ut så har det stadig dukket opp nye utfordringer som jeg har tatt på strak arm, selv om jeg mange ganger har angret, fordi det er skummelt … Men den som intet våger intet vinner! Når alt er over så har jeg vært glad for at jeg har gjort det. Fordi … jeg gjør dette for at du skal se, høre og kanskje kjenne deg igjen. Jeg gjør det for at du skal vite at du ikke er alene.

 

 

 

 

 

Hadde noen sagt til meg at jeg skulle stå foran masse folk og fortelle om mine opplevelser hadde jeg nesten besvimt bare ved tanken … Hadde noen sagt at jeg skulle skrive innlegg i aviser og intervjues av blader og tidsskrifter og være med å gi ut bok … nei, da hadde jeg bare ledd. Jeg har sett ved å snakke åpent om mine opplevelser har jeg fått støtte og anerkjennelse. Jeg har truffet andre i samme situasjon som meg og det har gjort meg sterkere.

 

 

 

 

Første opplag av boken er utsolgt og det trykkes nå opp et nytt opplag. Har du ikke sikret deg boken vil jeg anbefale deg å gjøre det NÅ! Den kan bestilles her.

Boka er for alle, til deg som bare vil lære litt om hvordan det kan utarte seg å være glad i noen som ruser seg, til deg som er pårørende eller til deg som jobber innen feltet. Jeg bruker si at dette ikke er en fagbok, men det er absolutt en bok for fagfolk!

 

Strålende anmeldelse av boka i magasinet Sykepleien.

“Dette er en lettlest bok. Den er luftig og har både dikt og sangtekster som pusterom mellom de skjebnetunge fortellingene. Den sier mye klokt om hva vi som samfunn bør fokusere på når det gjelder behandling av rusmisbrukere, og den kan og bør gi en og annen aha-opplevelse for både helsepersonell og politikere. Den understreker at pårørende ikke må bli glemt og vil forhåpentligvis bidra til at bevisstheten og omsorgen rundt nære familiemedlemmer øker.”

Du kan lese hele anmeldelsen her.

 

Å være pårørende til en rusavhengig er en lang prosess.

Mens vi er i denne prosessen vil jeg så gjerne at vi alle skal respektere hverandre, for de valg vi tar underveis. Jeg vil gjerne støtte deg, selv om du tar helt andre valg enn meg. Uansett om jeg er enig eller uenig i dine valg så trenger du støtte og forståelse av likesinnede – det vil jeg gi deg! Og det håper jeg du vil gi meg også.

Det tok meg lang tid å komme dit jeg er i dag og det er ikke slik at mine svar er det rett for deg, akkurat nå … eller noen gang. Kan hende du kommer dit, kanskje kommer du ikke dit noen gang. Ingen andre kan tvinge frem svar og løsninger for deg, de kommer til deg etterhvert som du utvikler deg og tilegner deg nye erfaringer og ny kunnskap om hva som er rett for deg. Når jeg ser tilbake på alle årene jeg levde som medavhengig så ser jeg at jeg har lært sinnsykt mye. Ting jeg i dag mener og står for var ting jeg ikke tenkte på i starten, eller var totalt uenig i. Det har vært en lang prosess, en lang vei å gå, og den veien måtte jeg gå selv

En viktig erfaring jeg har gjort meg i min prosess er at ingen andre forstår hvordan jeg har hatt det hvis de ikke er pårørende til en rusavhengig selv. Jeg har også lært at det hjelper å snakke åpent og ærlig om min historie. Det har vært fantastisk å treffe andre pårørende som jeg kan dele erfaringer med og få en helt annen forståelse av enn fra mennesker som ikke har denne erfaringen.

Det er vanskelige valg, det vanskeligste for meg var å velge meg selv, sette meg selv i førersetet. Det var vanskelig å tro på at jeg var viktig nok og verdifull nok.

Jeg har snakket litt om dette sammen med to andre flotte mennesker fra Usynlige Tigre.

🐯USYNLIGE TIGRE PODCAST NR 3: «Prosessen pårørende til rusavhengige er i, å «lukke døra» og «hat»/støtte fra andre» 🐯

Lytt til den på:
www.usynligetigre.no/podcast 😃🎧🎤📻
– eller på Spotify, SoundCloud eller iTunes 🔊

 

Tigeren i meg våknet!

Erna Solberg mener at de skolene som forbyr Unge Venstre sitt reklamemateriell for legalisering av cannabis begrenser demokratiutfoldelsen …

Tigeren i meg, og mange andre i Usynlige tigre våknet når vi oppdaget unge venstre sine buttons.

Altså … hvordan kan det å forby reklame for rusmidler begrense demokratiutfoldelsen?

Det er ikke lov å reklamere for alkohol, hvorfor skal man få lov å reklamere for cannabis, som denne buttons gjør? Debatten om legalisering kan man og bør ta uten reklamemateriell.

Alkohol er det mest brukte rusmiddelet, men Cannabis er det mest brukte ulovlige rusmiddelet i Norge.
I Europa er det ca 110.000, – mennesker, og stadig flere som søker behandling for sin cannabisavhengighet.
Det har skjedd store endringer når det gjelder cannabis de siste 10 årene. THC innholdet har økt, tidligere var THC innholdet i hasj fra 5-10 %, nå ligger nivået på 20-30 %. THC innholdet har økt mens CBD innholdet (som motvirker uønskede effekter) har vært det samme, avstanden blir større.

Hjernen er ikke ferdig utviklet før en er godt over 20 år. Mens den utvikles, er den veldig sårbar for all slags påvirkning. Påvirkning av rusmidler kan gi uopprettelige skader, de vil kunne stoppe utviklinga og en vil ikke kunne ta det igjen om en stopper med bruken av rusmidler.

Ved bruk av cannabis vil virkestoffet THC transporteres raskt til hjernen. Her fester de seg til cannbinoidreseptorer. Dette fører til en ubalanse i hjernens normalfunksjon. Ungdommer er spesielt sårbare, siden hjernen ikke er fullt utviklet enda. Det kan blant annet føre til nedsatt hukommelse, motivasjon, konsentrasjon, koordinasjon, dårligere evne til å planlegge, reflektere, tenke logisk.

I denne debatten er det viktig med korrekt informasjon og da nytter det ikke å Google og tilegne seg de svarene man vil ha!

Vil du lære mer om cannabis;
Cannabis framskynder psykose (2007 og 2011)
Cannabis øker risikoen for selvmord (2014) (side 9)
Du blir dummere av hasj (2012)
Hasjrøyking gir skrumpning av hjernen (2014)
Hasj kan gi hjerteinfarkt (2012)

Hasj fører til drop out fra skolen (2009 og 2014)
Cannabisboka (2019)

Erfaring fra andre land som har legalisert er at man blir ikke kvitt svartemarkedet og cannabisbruken øker.

At skolene tar ansvar og nekter utdeling av materiell, som romantiserer og gir et entydig bilde av cannabis, og som Venstre synes er ganske kul, synes jeg er betryggende!

Jeg har erfart hva cannabis kan føre til og ønsker ikke at min datter på vgs skal få slikt reklamemateriell. Buttons og klistremerker som jeg mener ufarliggjør, noe jeg og veldig mange andre pårørende, har fått erfare at kan ende veldig alvorlig.

Dette MÅ bli tatt på alvor!💪🏼🐯

#usynligetigre #pårørende #håp #detbegynneråligneetliv

Bare ei søster … på Seminar om pårørende til rusavhengige

Jeg ble  invitert til Marianne Engevold sitt seminar om pårørende, 14.03.19 i Øyer, for å holde et innlegg om søsken. Marianne er ei fantastisk dame som drog igang dette seminaret på eget initiativ, stor applaus til deg! Dere kan se filmen Marianne har vært med i her.

På seminaret snakket jeg om mine tanker og opplevelser om å leve med og være glad i en som ruser seg. Det er mye følelser knyttet til dette. Selv om jeg har snakket om dette mange ganger blir jeg fremdeles berørt … Jeg fikk mange gode tilbakemeldinger etterpå, heldigvis …, om at innlegget mitt var tankevekkende, at folk kjente seg igjen osv. Det er ALLTID godt å få fine tilbakemeldinger etterpå, da vet jeg at jeg har nådd inn til noen – og det er målet! At noen skal kjenne seg igjen og vite at de ikke er alene, eller at fagfolk innser at det er lite som skal til for å gjøre en stor forskjell for en pårørende.

 

På seminaret møtte jeg mange andre flotte mennesker som holdt innlegg, sang, ledet dagen og dere gjorde alle inntrykk på meg. Jeg er så takknemlig for at jeg får muligheten til å reise rundt og bidra til større åpenhet og forståelse for dette, enda litt skambelagte tema det er å være pårørende til noen som ruser seg … Jeg lærer utrolig mye av det og vokser som menneske.

Stå på alle dere engasjerte enkeltmennesker – dere gjør en forskjell!

 

Merete ønsket lillebroren sin død!

Saken var publisert på nrk.no 11. desember 2018.

Etter denne artikkelen fikk jeg mange henvendelser og fine tilbakemeldinger fra andre pårørende. Heldigvis … det var godt å vite at det var til hjelp for andre, at jeg sto frem med dette budskapet.

Etterhvert som jeg får meldinger og henvendelser fra andre pårørende blir det stadig tydeligere for meg at det er viktig at jeg står frem og snakker offentlig om hvordan det er å være glad i en som ruser seg. Si noe om hvilke konsekvenser det får for oss som er pårørende. Jeg lærer hele tiden mer om meg selv og andre i samme situasjon. Det er helt tydelig for meg at det viktigste jeg kan gjøre er å ta vare på meg selv. 

Så husk det når samvittigheten gnager …. TA VARE PÅ DEG SELV! Du kan ikke hjelpe noen om du ikke først og fremst hjelper deg selv.

 

 

Det finnes et fasitsvar for ALLE!

Nå har boken Det begynner å ligne et liv vært ute en stund. Boka er for alle, til de som ikke er pårørende til en rusavhengig også. Jeg vil påstå det er god folkeopplysning og at vi alle trenger å lese en slik bok.

Det har vært og er spennende tider med avisoppslag, radioinnslag og paneldebatt – det har vært skikkelig stas! Men det har også vært slitsomt, mye følelser, nye minner og erkjennelser har dukket opp underveis. Men det har igjen ført til at jeg er kommet enda videre i min egen prosess, jeg lærer stadig nye ting om meg selv – det er gøy! 

Jeg er så glad at Unni ville skrive denne boka. Unni får tak i essensen i det hele og formidler det på en fin og respektfull måte. TUSEN TAKK UNNI!

Det er så fint med alle de gode tilbakemeldingene vi får, det er godt å høre at boka betyr noe for noen. Jeg håper enda flere vil lese den og få innsikt i hva de pårørende strever med i hverdagen.

 

I forbindelse med boken har jeg vært rundt og snakket om dette å være pårørende, det er spennende og jeg lærer noe hele tiden. Alle, inkludert meg selv, er opptatt av å formidle at det ikke finnes et fasitsvar for hvordan man som pårørende skal håndtere livet når en du er glad i ruser seg. Det er faktisk ikke sant, det finnes et fasitsvar. Jeg mener dette svaret er likt for alle, uavhengig av historie og situasjon. For når alt kommer til alt er det ikke den rusavhengige det handler om, men deg selv. 

Du kan ikke hjelpe sønnen din, dattera di, broren din eller søstera di, vennen eller kollegaen, kona eller mannen din om du ikke først og fremst tar vare på deg selv. Min erfaring er at når jeg tar vare på meg selv så er jeg en bedre støttespiller for andre.

Husk: ta vare på deg selv, alltid!