Jeg er så takknemlig for at Unni likte ideèn min og ville skrive denne boka i samarbeid med meg. TUSEN TAKK!
Det har skjedd og skjer mye spennende fremover, med foredrag, intervju og radio. Etter boken, Det begynner å ligne et liv, ble gitt ut så har det stadig dukket opp nye utfordringer som jeg har tatt på strak arm, selv om jeg mange ganger har angret, fordi det er skummelt … Men den som intet våger intet vinner! Når alt er over så har jeg vært glad for at jeg har gjort det. Fordi … jeg gjør dette for at du skal se, høre og kanskje kjenne deg igjen. Jeg gjør det for at du skal vite at du ikke er alene.
Hadde noen sagt til meg at jeg skulle stå foran masse folk og fortelle om mine opplevelser hadde jeg nesten besvimt bare ved tanken … Hadde noen sagt at jeg skulle skrive innlegg i aviser og intervjues av blader og tidsskrifter og være med å gi ut bok … nei, da hadde jeg bare ledd. Jeg har sett ved å snakke åpent om mine opplevelser har jeg fått støtte og anerkjennelse. Jeg har truffet andre i samme situasjon som meg og det har gjort meg sterkere.
Første opplag av boken er utsolgt og det trykkes nå opp et nytt opplag. Har du ikke sikret deg boken vil jeg anbefale deg å gjøre det NÅ! Den kan bestilles her.
Boka er for alle, til deg som bare vil lære litt om hvordan det kan utarte seg å være glad i noen som ruser seg, til deg som er pårørende eller til deg som jobber innen feltet. Jeg bruker si at dette ikke er en fagbok, men det er absolutt en bok for fagfolk!
Strålende anmeldelse av boka i magasinet Sykepleien.
“Dette er en lettlest bok. Den er luftig og har både dikt og sangtekster som pusterom mellom de skjebnetunge fortellingene. Den sier mye klokt om hva vi som samfunn bør fokusere på når det gjelder behandling av rusmisbrukere, og den kan og bør gi en og annen aha-opplevelse for både helsepersonell og politikere. Den understreker at pårørende ikke må bli glemt og vil forhåpentligvis bidra til at bevisstheten og omsorgen rundt nære familiemedlemmer øker.”
Du kan lese hele anmeldelsen her.
