Jeg er invitert på fest og gleder meg – det er kjempegøy! Treffe masse folk og bare kose meg … 

Drikker du ikke? Er det noe galt ??

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Helt til jeg kommer på at jeg ikke har lyst til å drikke alkohol. Akkurat det er ikke et problem for meg, men det er ALLTID et problem for enkelte andre. Det fører faktisk til at jeg av og til drikker de gangene jeg egentlig ikke vil … Bare for å slippe maset: «hvorfor drikker du ikke? er du gravid?

Jeg må liksom være gravid hvis jeg ikke drikker … Må jeg virkelig ha en grunn for å ikke drikke alkohol, annet enn at jeg ikke har lyst til å drikke?

Gleden over å være invitert på fest går over til at jeg gruer meg, for jeg vet hva som kommer … drikkepress og masse oppmerksomhet på meg fordi jeg velger å kose meg og ha det gøy på fest uten alkohol. Det ender som regel med at det ikke er så gøy og at jeg føler meg som en festbrems …

Det høres ut som jeg er 18 år! Sannheten er at jeg er 40 år, det er voksne mennesker som driver med dette drikkepresset! Hvorfor er det så viktig at man må drikke, – bli rusa eller vær en festbrems?!

Jeg blir GAL … seriøst! Hvorfor må jeg drikke og hvis jeg drikker hvorfor må jeg drikke så mye og så fort? Jeg har gjort det i mange år, men nå har jeg fått nok av å drikke for mye, bli for full, gjøre utrolig dumme ting som jeg angrer på …

Jeg har en ungdomstid med heftig alkoholkonsum bak meg og jeg mener selv at jeg har hatt en problematisk alkoholbruk. Jeg ble alltid for full, gjorde alltid noe dumt, gikk alltid langt over grensen og hadde alltid black outs.

Dette førte igjen til at jeg skammet meg i ukesvis etterpå, det påvirket dagliglivet så mye at jeg i mange år har tenkt at jeg burde slutte å drikke når jeg ikke klarer å beholde kontrollen. 

Men de rundt meg trøstet, jo kom igjen bli med på fest, alle har gjort noe dumt i fylla- ikke tenk mer på det. 

De siste årene har jeg forandret mitt alkoholforbruk. Jeg har jeg kommet til det punktet at jeg faktisk ikke kan stå for den jeg blir når jeg er rusa, derfor velger jeg det vekk. Jeg kan godt drikke en cider eller to, men jeg drikker ikke så jeg blir rusa. Jeg liker det faktisk ikke, liker heller ikke den jeg blir. Det er ikke meg! 

Jeg er ferdig med det, jeg vil selv velge om jeg vil kose meg med eller uten alkohol … det har faktisk ingen andre noe med!

Hvis du konsentrerer deg om hva du drikker så skal jeg ta ansvar for hva jeg drikker og ikke!

Tegnet av Caroline Almås Nilsen

Jeg blir så lei meg når jeg hører at det ikke finnes håp, når både rusmisbrukeren og de nærmeste har mistet all tro på at den rusavhengige noen gang kan bli frisk igjen. Alle blir ikke friske, mange dør … – men jeg vil så gjerne at vi skal håpe og tro – til siste slutt. Samtidig skjønner jeg følelsen av at det ikke er noen vei tilbake, til livet og rusfrihet. Noen ganger er det sånn det er.

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Jeg har stor tro på tankens kraft og mener at håp er med på å bedre sjansen for at man kan bli rusfri. Hvis vi rundt mister håpet er det ikke mye igjen, for hvis vi er borte, hvem og hva er igjen da? …

Jeg tror at vi som er nærmest til slutt ikke orker håpe og tro på en bedre hverdag, som pårørende og for den rusavhengige. Vi avskriver muligheten og håpet for å slippe å bli skuffet flere ganger. Vi beskytter oss selv. Men jeg tror ikke vi får det noe bedre ved å gjøre dette.

Jeg har ALLTID sagt at så lenge det er pust er det håp, jeg har sagt det til meg selv også i de periodene hvor jeg ikke trodde på det. Det er litt sånn; FAKE IT TILL YOY MAKE IT! Hvis du tror det går bra til slutt, så tror jeg vi får det bedre her og nå – uansett hvordan det til slutt ender …

Bare husk at; – Så lenge det er pust er det håp!