Dop i møblerte hjem
Enda et år har gått …
Jeg har gjort meg mange erfaringer og opplevd vonde ting, men også fantastiske og fine ting. Det er sånn livet er, det går opp og ned … Jeg er så heldig som får dele det med de jeg er glad i, samboer og barn. Det er jeg takknemlig for🙏🏻❤️
Jeg tenker stadig på den setningen jeg fikk høre for 25 år siden;
«Det er ikke hvordan du har det, men hvordan du tar det». Og jeg erfarer stadig at det er sånn det er. Selv om det ikke alltid er like lett å gjøre noe med det. Jeg har kjent at det hjelper å ta imot hjelp.
Dette året har jeg møtt så mange fine mennesker på min vei, stiftet nye bekjentskap og fått oppleve steder i Norges land som jeg aldri har sett før. Det har vært gøy og disse erfaringene har gitt meg mye. Takk til alle dere flotte mennesker, vi sees plutselig igjen.
En av de tingene jeg vil ta med meg inn i det nye året er at jeg vil være takknemlig for alt jeg har og virkelig kjenne på det og se det! Det er så lett å hige etter mer i stedet for å være takknemlig for det jeg har.
2020 vil bli et år med opp- og nedturer, som alle andre år, det er det som er livet.
GODT NYTT ÅR!
Det er jul og mange har det ekstra vondt og vanskelig.
Tegnet av Caroline Almås Nilsen
Det er jul og alle hjerter gleder seg, eller … For mange er jula en tilleggsbelastning, for de som har det vondt og vanskelig blir alt bare verre. Problemene blir ekstra tydelig i høytider fordi det er stort fokus på at vi skal kose oss, sammen med de vi er glad i. Da er det vondt å bruke tiden på det vi frykter mest, bekymring og en konstant redsel for at vi skal miste en vi er glad i. Jula er den tiden vi skal bruke på hyggelige sammenkomster.
Vi er alle pårørende til noen, enten det er avhengighet, sykdom eller annet. Jeg får tid til ettertanke i denne tiden. Jul har alltid vært en spesiell tid for meg, jeg har mange gode minner om julen men mange vonde også … Ofte har jeg brukt høytiden til å bekymre meg og være redd for hva som skal skje med broren min.
Denne julen tenker jeg mest på de som ikke har det så bra, som strever med sykdom og andre vanskelige ting. Jeg er heldig, veldig heldig – denne julen trenger jeg ikke være redd. Broren min har det bra, er rusfri og LEVER!
Ikke alle er like heldige og vi har ingen garantier i livet, vi kan aldri helgardere oss men vi kan vise omtanke og være nær. Husk: du er ikke bedre enn noen, men husk også at ingen er bedre enn deg!
God jul
Merete
Er det riktig å lukke døra for en du er glad i?
Det har kommet en del innspill til blogginnlegget Å lukke døren for den rusavhengige! Det er tydelig at det engasjerer og folk har ulike meninger om hva som er rett å gjøre og ikke. Jeg er ganske sikker på en ting og det er at det finnes ikke er klart svar på hva som er riktig. Jeg kommer hvert fall ikke med noe fasitsvar, kun mine tanker og følelser i forhold til mine opplevelser.
Er det riktig å lukke døra for en du er glad i?
Kan man virkelig gjøre det mot en man er glad i? For meg handlet det om at jeg faktisk ikke hadde noe reelt valg. Det tok lang tid, veldig lang tid før jeg kom dithen at jeg gjorde det. Faktisk var det et liv, med alle disse påkjenningene rus fører med seg, og kroppen i konstant beredskap, i over 15 år. Da orket jeg ikke mer, klarte det bare ikke … Jeg måtte velge mellom han og min egen lille familie.
Når jeg tok dette valget og lukket døra var jeg samtidig veldig klar og tydelig på at den dagen han ville ta skrittet for å bli rusfri og ta imot behandling ville jeg være der for han. Og det har jeg vært fra dag en. Han tok steget ville ta imot hjelp og da var jeg på plass! Men hadde han valgt å fortsette med rusen, ikke ta imot hjelp – da måtte den døra fortsatt vært lukket, for at jeg skulle klart å leve mitt liv!
I ettertid velger jeg å tro at da døra ble lukket var det faktisk med på å få han til å skjønne at han måtte ha hjelp, hvis familien skulle orke å ha noe med han å gjøre så måtte han søke behandling og ta imot hjelpen.
Til slutt vil jeg bare presisere at ingen må lukke døra for noen de er glad i, fordi noen andre mener dette er det rette. Det som var rett for meg kan være helt feil for deg. Du må kjenne det i ditt hjerte at det er riktig for deg og din situasjon.
Alt til sin tid!
Utleverer jeg min rusavhengige bror?
Før jeg begynte å blogge tenkte jeg ofte på det – kom jeg til å utlevere broren min ved å skrive om meg og mine følelser rundt han? Jeg var redd for at jeg skulle gå over streken, hva kan man dele og hva kan man ikke dele? Det er store forskjeller på hva vi synes er greit å dele med andre. Men etter hvert som jeg ser og lærer, både på jobb og privat, så ser jeg at det er et stort behov for “et eller annet” i forhold til pårørende. Pårørende trenger å bli sett, ikke som pappaen, søstera, eller dattera til, men som et eget individ med utfordringer pga en annen person sine utfordringer. For meg har det vært viktig å kunne kalle en spade for en spade. Det er allerede nok skyggelegging og glatting over i forbindelse med avhengighet. Noen må jo bare si det som det er!
Jeg fikk en kommentar, på et av mine tidligere innlegg, om hva jeg synes om å utlevere min egen bror…… Det var et viktig innspill å få – TUSEN TAKK! Jeg tenker det er greit å si noen ord om at jeg faktisk har tenkt gjennom dette også. Jeg har vurdert frem og tilbake om det jeg gjør er riktig og om jeg utleverer broren min på en måte som kan gjøre skaden større. Jeg har snakket med broren min om dette og funnet ut at jeg gjør det rette! Jeg utleverer meg selv om mine tanker, følelser og opplevelser og det er jeg i min fulle rett til å gjøre! ALLE har rett på SIN sannhet. Dessuten ville jeg aldri gjøre noe som jeg trodde ville kunne skade broren min, jeg er så uendelig glad i han og hadde dere bare visst alt jeg har kommet meg til å gjøre for netopp han! (dere hadde blitt sjokkert, det blir hvert fall jeg etter hvert som gamle minner dukker opp….)
Jeg vil presisere at bloggen min handler om kaospilotenmerete, altså meg og mine følelser og opplevelser ikke om broren min. Jeg utleverer meg selv og mine tanker, opplevelser og erfaringer.