Før jeg begynte å blogge tenkte jeg ofte på det – kom jeg til å utlevere broren min ved å skrive om meg og mine følelser rundt han? Jeg var redd for at jeg skulle gå over streken, hva kan man dele og hva kan man ikke dele? Det er store forskjeller på hva vi synes er greit å dele med andre. Men etter hvert som jeg ser og lærer, både på jobb og privat, så ser jeg at det er et stort behov for “et eller annet” i forhold til pårørende. Pårørende trenger å bli sett, ikke som pappaen, søstera, eller dattera til, men som et eget individ med utfordringer pga en annen person sine utfordringer. For meg har det vært viktig å kunne kalle en spade for en spade. Det er allerede nok skyggelegging og glatting over i forbindelse med avhengighet. Noen må jo bare si det som det er!

Jeg fikk en kommentar, på et av mine tidligere innlegg, om hva jeg synes om å utlevere min egen bror…… Det var et viktig innspill å få – TUSEN TAKK! Jeg tenker det er greit å si noen ord om at jeg faktisk har tenkt gjennom dette også. Jeg har vurdert frem og tilbake om det jeg gjør er riktig og om jeg utleverer broren min på en måte som kan gjøre skaden større. Jeg har snakket med broren min om dette og funnet ut at jeg gjør det rette! Jeg utleverer meg selv om mine tanker, følelser og opplevelser og det er jeg i min fulle rett til å gjøre! ALLE har rett på SIN sannhet. Dessuten ville jeg aldri gjøre noe som jeg trodde ville kunne skade broren min, jeg er så uendelig glad i han og hadde dere bare visst alt jeg har kommet meg til å gjøre for netopp han! (dere hadde blitt sjokkert, det blir hvert fall jeg etter hvert som gamle minner dukker opp….)

Jeg vil presisere at bloggen min handler om  kaospilotenmerete, altså meg og mine følelser og opplevelser ikke om broren min. Jeg utleverer meg selv og mine tanker, opplevelser og erfaringer.