Tegnet av Caroline Almås Nilsen
Jeg har en bror som har vært rusavhengig i 15 år. Det tar på å leve i så mange år med kroppen i alarmberedskap. Først etter 15 år gikk jeg på kurs. Pårørendekurs på ARA (Avdeling for rus- og avhengighetsbehandling): Gjør deg fri fra andres misbruk (Livsmestring). Dette er et Raskere tilbake tiltak hvor man må ha henvisning fra lege. Kurset er utarbeidet for nære pårørende til rusmisbrukere. Pårørende som har problemer med å fungere i hverdagen på en slik måte at det forstyrrer deres livskvalitet i så stor grad at mange er sykmeldte, eller står i fare for å bli det.
I løpet av alle disse årene har jeg etterhvert tilegnet meg en del kunnskap om avhengighet og medavhengighet. Jeg har tatt fag på universitetet innen rus- og avhengighet. I tillegg har jeg hatt en jobb der jeg har jobbet med mennesker med utfordringer i forhold til rus og psykiske lidelser. Men før jeg tilegnet meg nok kunnskap levde jeg som medavhengig i mange år. Jeg kjørte meg selv totalt i grøfta og lever i dag med mange usunne reaksjonsmønstre som jeg gjerne skulle vært foruten. De lagde mye unødvendige konflikter og ekstrabelastning i min hverdag.
Når jeg satt i «kursgruppen» og traff andre mennesker med samme utfordringer kjente jeg at det gav meg en styrke bare det å vite at jeg ikke var alene ? det er noen som kan sette seg inn i min situasjon og skjønne hvordan jeg har det, hva jeg sliter med. Bekrefte mine tanker og følelser.
Min bror har vært rusavhengig i 15 år! Tenk om jeg kunne fått dette kurset for 12 år siden. Tenk om jeg kunne ha fått den hjelpen da. Livet mitt hadde vært helt annerledes! Jeg kjenner at jeg er litt misunnelig på dem som er på dette kurset. Deres kjære har akkurat begynt sin «ruskarriere». Jeg skulle gitt mye for å ha fått denne kunnskapen for alle disse årene siden. Samtidig er jeg veldig glad for at de får denne støtten og hjelpen så fort. Det er litt av en reise de skal ut på? En reise jeg ikke unner min verste fiende. Rusen kidnapper hjernen. Rusen kidnappet broren min – jeg har en bror som lever, men jeg har mistet han ? noen ganger har jeg ønsket han var død. Da hadde jeg fått fred, sluppet å være redd og hele tiden bekymret meg for hva som skal skje.
Nå etter alle disse årene har jeg lært at jeg må sette grenser for meg selv. Jeg skal også ha et liv ? et liv jeg skal orke å leve. Jeg begynner å bli kvitt min medavhengighet. Jeg har sluttet å ta så mye ansvar og begynner å se det store bildet. Jeg kan ikke leve livet til broren min ? han må ta ansvar for seg selv. Jeg må ta ansvar for mitt eget liv! Kunnskap og delte erfaringer er det som har gjort at jeg har kommet dit. Medavhengige trenger kunnskap for å klare å bli «friske». Hvis man tenker at det er 7 nære familiemedlemmer rundt en rusavhengig er det mange som sliter – mange som trenger et tilbud om hjelp.
Man blir ikke kvitt problemene før noen blir rusfrie eller dør. Da er det viktig å lære seg å leve med utfordringen. Jeg har lært meg dette gjennom lang erfaring, men med kunnskap kunne jeg lært det mye tidligere. Budskapet er å se de pårørende og gi dem kunnskap (=makt) til å ta tilbake livet sitt og leve. Kunnskap gir den tryggheten man trenger til å klare å sette grenser, som igjen kan føre til at den rusavhengige innser sitt eget problem og søker hjelp for sin sykdom.
