Jeg ønsker å sette fokus på søsken som pårørende og har derfor kontaktet ulike instanser for å høre om de har noen oversikt over hvor mange søsken man regner med er pårørende til rus- og avhengighet. Jeg kontaktet blant annet disse:
- Borgestadklinikken
- BarnsBeste sshf
- Pårørendesenteret
- LPP
- LMS
- Helsenorge.no
- Helsedirektoratet
- Folkehelseinstituttet
- NAPHA
- Phoenix Haga
- Bufdir oppvekst (Facebook)
- Actis- Rusfeltets samarbeidsorgan (Facebook)
- Barn av rusmisbrukere www.barweb.no
- Pårørendealliansen
- Korus
- www.hjelp-parorende.no
Ikke noe galt å si om noen av disse instansene/organisasjonene men de hadde ikke noe svar til meg. Ingen kunne gi meg noe svar. Det eneste jeg vet sikkerter at søsken nå er nevnt i en setning i den nye pårørendeveilederen. Det er da et skritt i riktig retning. Men er det godt nok … Etter å ha kontaktet alle disse organisasjonene og instansene har jeg fått et enda større ønske om å få frem søskenperspektivet.
Det er for lite fokus på søsken, men vi er her og vi er mange. Vi vil bli sett og hørt!
Blir søsken regnet med i det hele tatt?
Min erfaring er at vi er glemt av alle, både foreldrene og hjelpeapparatet.
Når det arrangeres hjelp til pårørende er barn i fokus, men det er barn til foreldre som er rusavhengige – de barna som «bare» er søsken blir ikke regnet med … Alle snakker om hvor viktig det er at vi tar vare på barna, men de glemmer at mange søsken er disse barna!
Som søster til en rusavhengig har jeg kjent på stor sorg over tapet av min bror, som jeg mistet til rusen i mange år. Samtidig har jeg kjent på en stor sorg i forhold til mine foreldre som jeg også mistet til han, broren min.
Det er smertefullt å være så nær noen, med alle de problemene det innebærer, men samtidig ikke bli regnet med, ikke få hjelp, bli sett og hørt. Jeg har hele tiden tenkt at det er mye verre for en mamma og pappa … er det egentlig det? Jeg vet ikke, men en ting er helt sikkert det er en veldig krevende livssituasjon for alle som er involvert i den.
Jeg har også kjent på et enormt ansvar for å klare meg selv, bli noe, mestre livet … Jeg har hatt skyhøye forventninger til meg selv. Det er slitsomt og aldri kjenne seg god nok.
Så jeg vil bare si til alle søsken der ute; Du er god nok! Ta din plass, du er verdt det og du er viktig nok – det er din tur nå!
Veldig viktig tema du har tatt opp her . Har selv søsken som sliter med rus . Det er en sorg som er veldig tung og bære . Det å se at noen som står deg nært bare visner bort framfor øynene dine . Redselen for hva som kan skje idag , morgen eller neste uke.Kampen for å få hjelp ,når de endelig er villig til å prøve . For å ikke glemme skuffelse når tilbakefallet kommer . Takk for et bra innlegg 😊 Hilsen Tone
Anonym: Tusen takk for melding Tone. Helt enig med deg, det er en stor sorg – klem til deg.
Merete
Mitt hjerte banker for søsken, de har det ofte dobbelt så tungt i sin sorg som en mamma/pappa fordi de i tillegg bekymret seg for sine foreldre og blir ofte den sterke for alle i familien. Det er en svært sårbar situasjon å være søsken til, søsken som stiller opp, ordner opp og i tillegg får de ikke den omsorg de fortjener for den som sliter med rus problemet er konstant i fokus hos den pårørende mamma/pappa samme hvor utslitt pårørende blir. Et tungt ansvar og en dyp sorg.
Inga-Alice
Inga-Alice Næss Blaha:Tusen takk! Det er bra noen “brenner for” søsken. Ja, det er et tungt ansvar og en dyp sorg! Derfor er det så viktig at søsken blir sett og hørt!
Dette innlegget fikk meg til å felle noen tårer. Du har helt rett. Takk. <3
jannicke
Jannicke: Tusen takk for fin tilbakemelding 🙂
Generique Priligy Inde Cialis Auf Rechnung Kaufen Prezzi Cialis Viagra cialis 20mg price at walmart Hydrochlorothiazide Mastercard Discount No Script Needed
Clomid Acheter Franche Comte Viagra Vs Generic buy cialis Cialis 10 Rembourse Propecia Ejaculation Decreased Cialis Online Vendita