Tegnet av Caroline Almås Nilsen
Den siste tiden har jeg meldt meg inn i to ulike grupper for pårørende på Facebook. Jeg måtte melde meg ut igjen … Det er rart hva som skjer i de gruppene. Jeg synes det minner litt om noe som er typisk for rusavhengige – at alle andre (det offentlige) har skylden for at ingenting fungerer! Det er ikke sannheten, det finnes faktisk bra rusbehandling i Norge. Jeg sier ikke at det alltid fungerer som det skal, for det gjør det langt derifra – men noe fungerer. Det er litt sånn at det du legger i det er det du får igjen.
I disse gruppene på Facebook blir man blir oppfordret til å komme med innspill på egne erfaringer, for så og bli «slaktet» ser det ut til. Jeg tenker det er viktig at jeg kommer med innspill til hva jeg har gjort for å få et bedre liv, samtidig som jeg lever med påkjenningen det er å være pårørende. Jeg kan ikke forandre andre enn meg selv – da må jeg gjøre endringer som kan gjøre mitt liv godt!
Jeg har delt noen av mine blogginnlegg i disse gruppene og fått litt pepper tilbake, på ulike ting … det ene er at det visstnok er for drøyt å ønske noen død. Dette gikk faktisk inn på meg og jeg måtte finne ut hvorfor …
Mi yngste datter kom meg til unnsetning; mamma det er kanskje det du har tenkt selv og når noen andre mente det så ble det på en måte sant. JA, ho traff spikeren på hodet. Jeg har tenkt at det er å gå over streken og ønske noen død, samtidig er det følelser jeg har hatt … og jeg valgte å være ærlig på det! Men denne dagen angret jeg på min ærlighet. Det gjorde vondt å forholde meg til at andre dømte meg for mine følelser.
Jeg vil bare minne alle på at vi er alle forskjellige, vi har alle ulike historier, opplevelser og følelser – ingen har fasitsvaret for deg – jeg har kun mitt svar for meg. Jeg ønsker å formidle til andre hva som har hjulpet for meg og min situasjon, samtidig respekterer jeg at andre velger noe annet enn meg.
Veldig reelt Og helt sant. Følelser er nettopp det; Følelser. Vi har dem alle, om vi innrømmer det eller ei. På godt og vondt. Jeg mener at å erkjenne følelser på godt OG vondt til slutt og rest vil hjelpe NOEN. DE sier kanskje ikke noe, men ordene dine har sannsynligvis hjulpet flere enn de har ‘såret’. De aller fleste skjønner nemlig greia, tror jeg. Det handler vel egentlig om å trenge å få slippe mer smerte. Ikke om å “ønske noen død”!
Gjør jeg meg forstått, Eller er jeg helt på bærtur💜?
Klem❣️
Miriam: helt enig Miriam – det var fint forklart! Tusen takk, klem rett tilbake!
Du ha allerede hjulpet menge Merete, så stå på. Kritikken du får er gjerne fra de som ikke ønsker å ta tak med de vanskelige tingene. De tror kanskje det bare er å holde ut. At alt blir bra om den avhengige bare slutter å ruse seg.
Det er et valg vi alle må ta, om vi vil gjøre noe med vårt liv, for å få bedre livskvalitet. Noe av det viktigste er jo å være ærlig med seg selv og det er du god på Merete. Og du har både fagkompetanse i tillegg til å være pårørende, så du har mye å gi videre til andre. Dette gjør du på en ærlig og åpen måte og det håper jeg du fortsetter med.
Veldig glad i deg og stolt av deg.
Kari Flaten: tusen, tusen takk mamma! Du er mitt forbilde – ærlighet er viktig, det har du lært meg!
Jeg syns det var en liten lettelse å lese at du hadde ønsket noen død. Det var så ærlig. Og da var det ikke så farlig for meg å innrømme samme følelse. Det er jo som skrevet over her “bare” en følelse, og følelser er ikke feil eller riktig egentlig, de bare er som de er.
Ane: Hei Ane. Tusen takk for melding! Det er godt for meg også å høre at andre har kjent på samme følelse, selv om jeg vet det egentlig …
Det treffer meg det du skriver Mette. Ikke lett å være åpen og gå litt foran, tenke nytt, å ikke være i offerrollen. Jeg har også stusset på det med klaging over at det ikke finnes noe hjelp og lurer noen ganger på hva som er høna eller egget når det gjelder rusavhengige /pårørende.
Jeg har tatt tak i ting selv både gjennom utdanning og andre ting og jeg har betalt alt selv. Klager ikke og har det bra i dag på tross av utestengelse med mer. Det har jeg gjort av kjærlighet til meg selv, til mine barn og barnebarn. Noen tror at kjærlighet er å holde fast, kontrollere og prøve å eie noen.
Kjenner godt igjen det med å bli dømt for å snakke ut i fra følelser men ikke gi deg. Vi trenger slik mennesker mer enn noen gang. Klem til deg, Wenche
Hei Wenche.
Godt å høre at du har tatt tak i eget liv – det fortjener du!
Tusen takk for gode ord.
Klem Merete