Tolv ungdommer deler i denne boken sine opplevelser og sin sorg med oss. Ikke nødvendigvis de aller innerste og mest sårbare tankene, men de forteller, hver på sin måte, om hvordan de opplever og takler sorg. Foruten ungdommenes historie, uttaler også ni fagpersoner seg om ulike temaer som berører sorgreaksjoner hos unge mennesker, når de mister noen som står dem nær. Boka kan bestilles her.

Annonsørinnhold

Tid for vårrengjøring? Knalltilbud på robotstøvsugere med mopp

Jeg mistet min venninne i 1994 – hun tok sitt eget liv. Tilbake satt jeg med skyldfølelsen. Det var vondt og vanskelig, hendelsen gjorde at jeg lærte mye om meg selv og livet, tidlig….. En av de viktigste tingene jeg har tatt med meg videre er at uansett hva som skjer så blir det bedre, med tiden – det blir bedre. Ada Sofie Austegard skriver forordet i boken, i tillegg er det ulike fagfolk som kommer med innspill. Jeg er med i boken med min historie. Det var sånn jeg traff Unni Ranheim, som har skrevet boken. Det var starten på noe godt! Jeg fikk fortalt hele historien, tankene og følelsene mine rundt denne forferdelig vonde hendelsen- det gjorde godt! Det er ofte små ting som skal til for å gjøre store endringer. Det at Unni så meg, hørte på meg og tok meg på alvor gjorde mye med meg, selv om jeg ikke kjente henne. Det satte i gang prosessen med å komme meg videre, det gjorde noe med meg, det å fortelle alt til en utenforstående person som viste interesse, forståelse og omtanke for det jeg fortalte. Når jeg tenker tilbake på det nå  så var det mer viktig enn jeg skjønte der og da. 

Du kommer gjennom det, men aldri over det!

Merete