Pårørende, de glemte ressursene!

Jeg har levd i et rushelvete i 15 år et helvete jeg har hatt null kontroll over! Jeg har vært redd for døden, jeg har ønsket døden komme. Jeg har faktisk ønsket min rusavhengige bror død..Så vondt og vanskelig har det vært å måtte forholde seg til de konsekvensene broren min har utsatt oss for. Det rushelvete jeg har levd i, som pårørende, gjorde meg syk. Jeg sliter fremdeles med senvirkningene etter min brors misbruk. Han har slitt meg ut.

Broren min har rettigheter innen spesialisthelsetjenesten, fordi han er syk, men jeg har ikke rettigheter fordi det er han som er syk ikke meg! Men det var han som gjorde meg syk, -det kalles medavhengighet. Selv om det er et faktum at pårørende til rusavhengige er overforbrukere av spesialisthelsetjenesten og ofte blir langtidssykemeldte er det ingen selvfølge at man får noen som helst oppfølging eller hjelp. Visst den rusavhengige legger seg inn til behandling kan pårørende få hjelp, men de trenger jo hjelp uansett! Eller kanskje de trenger enda mer hjelp om den avhengige ikke legger seg inn til behandling?

Mange pårørende går til legen med vondt i hodet, skuldrene ol. Ofte er dette kun symptomer på den egentlige grunner for at vi trenger hjelp. Den egentlige grunnen er å være pårørende til rusavhengige. Når kroppen går i konstant beredskap blir vi slitne, det er grenser for hvor lenge det går før det går ut over den fysiske helsen også, ikke bare den psykiske!

Pårørende (barn, foreldre, søsken, besteforeldre ol) trenger hjelp før det er for sent! Faktisk kan hjelp til de pårørende være et godt stykke forebyggende arbeid. Visst de får kompetanse på hvilke mekanismer som trår i kraft ved en rusavhengighet kan de kanskje lettere klare å sette grenser for seg selv, klare og «lukke døren» for den rusavhengige. Dette kan igjen føre til at den som faktisk er syk lettere søker hjelp for sin avhengighet.

Når man lever med en rusavhengig i nær familie må man til slutt sette foten ned, man må ta hensyn til seg selv for å leve sitt eget liv. Det er en grense for hvor lenge man makter å se på det livet de lever, som de ikke klarer å komme seg ut av! Det er så ubeskrivelig vondt å se på, man mister nattesøvnen og all livsgnist av det ? til vi lærer at vi må sette grenser, for å orke å leve vårt eget liv!

Pårørende trenger kunnskap og hjelp for å lære seg å ta ansvar for seg selv og ikke den rusavhengige! Mitt møte med andre som er i samme situasjon har gitt meg en helt annen forståelse og det er deilig å snakke med andre som vet hvordan jeg har det! Bare det å vite at andre skjønner er en hjelp i seg selv

9 kommentarer
    1. Så glad for å ha funnet bloggen din:-) den skal jeg følge fremover. Virker som vi har veldig mye felles..og vi er nok desverre mange..

    2. Ikke bare glemt…men jaget, utestengt, trakassert, latterliggjort, sykliggjort (vi er jo tilogmed den medvirkende årsaken til at de kan ruse seg…vi har oss selv å takke fordi vi tilrettelegger for rusingen…vi er rett og slett noen som rusmisbrukeren må beskyttes mot!).

    3. Anne K Eckbo: mange har vonde opplevelser som dette, det gjør meg trist å tenke på … Jeg håper bloggen min kan være med på å endre dette, bare for et menneske så er det verdt det! Sender deg gode tanker …. klem

    4. Hei. Leit å lese om situasjonen du har stått i i så mange år. Desverre er vi mange pårørende som sliter oss selv ut.. mye skal hjelpes.. Jeg har vært en pårørerende hele livet, men mest de siste årene det virkelig blir mer og mer for oss å gjøre/hjelpe til. Jeg er pårørerende til en som har store psykiske utfordringer. Og jeg vil tipse deg om “Livsstyrke-trenings-kurs” i regi av Pårørende-senteret i nabokommunen min. På dette kurset er vi pårørerende til personer innenfor eldre, rus, psykisk syke, handikapp osv.. Selv om årsakene er forskjellig er følelsen blandt de pårørerende ofte de samme. På dette kurset fokuserer vi lite på den syke, men på oss.. vi som er pårørerende. Dette kurset er til for å styrke deg selv for å stå stødigere i utfordringene og å lære hvordan man ikke sliter seg selv ut. Veldig godt kurs! Masse lykke til videre ❤

    5. Tusen takk for etterlengtet lesning. Er tidligere heroinist og har nå blitt medavhengig.
      Så alltid fortvilelsen i deres øyne og handlinger.
      Er det slik jeg ser ut nå!
      Tusen hjertelig takk Merete

    6. Grimestad,Hans Chrisrin: tusen takk til deg for fin tilbakemelding – det er alltid godt å høre noe positivt. Jeg håper du får hjelp i forhold til din medavhengighet! Husk å ta vare på deg selv!

    7. Grimestad,Hans Chrisrin: tusen takk til deg for fin tilbakemelding – det er alltid godt å høre noe positivt. Jeg håper du får hjelp i forhold til din medavhengighet! Husk å ta vare på deg selv!

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg